#økohelt: Ekteparet Swärd dyrker mangfold

Johan og Kristin Swärd. Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

I snart 30 år har ekteparet Swärd dyrket økologisk. De lærer stadig.

– I år har tørken rammet oss og mange andre i store deler av verden. Det gir en pekepinn på at vi må gjøre alt vi kan og ta ansvar for å ta vare på matjorda, sier Kristin Swärd.

Da hun og mannen Johan tok over Vestre Aschim gård på Brandbu for rundt 30 år siden var den drevet konvensjonelt. I løpet av noen år la de om til økologisk – og senere biodynamisk. Nå dyrker de korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær på en bakketopp med utsikt til Randsfjorden.

– Vi har hatt kjempegode effekter fra når vi starta opp og til nå, sier Kristin.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Meida

Naturlige prosesser

For dem var det aldri noe spørsmål – de skulle drive økologisk.

– Vi var lykkelige når vi kunne si farvel til sprøytemidler og kunstgjødsel. Det var så deilig, sier Kristin, og fortsetter:

– Jorda er en fantastisk skapning. Vi fascineres av samarbeidet mellom mineraler, planter, planterester, små og store dyr, mennesker, vann og luft. Det er en helt fabelaktig kombinasjon. Det vi gjør er å understøtte den naturlige prosessen.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Skaper mangfold

Hun kan ikke se at man trenger å tilsette andre stoffer i matjorda. Verken ugresset eller insektene er egentlig fiender, forteller hun.

– Det er vi som ikke har kunnskap nok. Derfor klarer vi ikke å dyrke helt uten problemer, men jeg er sikker på at det skal kunne bære seg uten at noe må tilføres. Det er det lagt opp til fra naturens side. Vi lærer stadig, sier Kristin.

Hun ser at økologisk dyrkning gir et mangfold av liv – av insekter og planter.

– Dette mangfoldet vil vi gjerne gi videre til kommende generasjoner. Vi ønsker å levere fra oss noe som er bedre enn det vi selv fikk i hendene.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Gamle sorter

Ekteparet dyrker gamle korn- og potetsorter. På gården har de 70-80 kornslag og rundt 20 potetslag. De eldste er mer enn 5000 år gamle.

– Vi har en slags genbank. De som trenger det, får oppformert av sortene for å kunne dyrke dem videre, sier Johan.

– Vi mener at de gamle sortene har mye å tilby. Det er ille ikke å bruke dem, mener Kristin.

Gamle sorter har stor genetisk variasjon, sammenlignet med sorter som er foredlet frem for å være tilpasset helt spesielle forhold. Med en stor genetisk base har disse sortene større evne til å tilpasse seg, forklarer Johan.

– De gamle sortene kan tilpasse seg klimatiske endringer, som årets tørre sommer. De gir en jevn avling, uavhengig av forhold, sier han

Og dessuten:

– Når man foredler planter tar man bort gener, som man kanskje ville ha hatt, som for eksempel god smak og evne til å ta opp næring. Forskning viser at gamle kornsorter har dobbelt så høyt næringsinnhold som moderne sorter.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Driver mølle

Swärd-familien driver også en mikromølle, og tilbyr mel av de gamle kornsortene til privatpersoner, bakeri og andre. De selger blant annet gjennom Reko-ringen på Hadeland – et nytt system i Norge, der privatkunder kan handle direkte fra bonden gjennom grupper på Facebook.

– Det er en stor oppgave å drive en gård. Noen ganger er det en for stor oppgave. Men vi får inspirerende tilbakemeldinger både fra plantene og fra folk som er glad for produktene våre, sier Kristin.

Johan og Kristin er stolte kunder hos Cultura Bank