Halvparten av maten i Oslo-barnehagene skal være økologisk innen 2020

– Ambisiøst, men ikke umulig, sier ernæringskonsulent Lars Magnus Ottersen.

Lars Magnus Ottersen, ernæringskonsulent i bydel St. Hanshaugen. Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

I en av de kommunale barnehagene i bydelen er 60 prosent av maten økologisk! Det viser at det er mulig.

Det sier Lars Magnus Ottersen, ernæringskonsulent i bydel St. Hanshaugen. Han jobber med å gjøre barnehagemenyene sunnere og mer variert. Målet er at 50 prosent av all maten skal være økologisk innen 2020.

– Vi må være litt kreativ for å få det til, sier Ottersen.

– Mange lurer på om det ikke blir veldig dyrt, men det blir det ikke hvis man for eksempel bytter ut kjøttet med økologiske bønner.

– Skremmende

Ottersen besøker mange av Oslos kommunale barnehager, og han ser store forskjeller på maten som tilbys barna. I noen barnehager får barna fire-fem varme måltider i uken. Andre har bare ett varmt måltid.

Noen sørger for et variert kosthold, mens andre knapt tilbyr barna frukt og grønt. I en undersøkelse fra Forbrukerrådet svarte hver fjerde barnehage at barna får grønnsaker én gang i uka eller sjeldnere.

– Det vil si at noen barn ikke får tilbud om grønt i det hele tatt, sier Ottersen.

– Det er skremmende.

Sosiale forskjeller

Det er store forskjeller på barnehagematen til tross for at foreldrene betaler den samme kostprisen i alle de kommunale barnehagene – 170 kroner i måneden.

Sammenlignet med andre kommuner i Norge betaler foreldrene i Oslo lite for barnas mat i barnehagen. Ottersen forteller at det vanlige er et sted mellom 250-300 kroner.

I noen private barnehager kan foreldrene betale opp til 1000 kroner i måneden. Der har de kokker som serverer barna gourmetmåltider. I mange kommunale barnehager får barna for det meste brødskiver.

Det kan føre til økte sosiale og helsemessige forskjeller, mener Ottersen, og tror løsningen kan være å øke kostprisen i Oslo noe og sørge for at flere får varme måltider.

Måltid som pedagogisk arena

Ottersen savner en større og mer helhetlig satsing på mat i alle barnehagene.

– Barn trenger å utvikle vaner og smaksløker helt fra tidlig alder. Barn er nysgjerrige, og barnehagen kan bidra til at de få et større smaksrepertoar og at de får gode og varierte kostholdsvaner senere i livet, sier Ottersen.

Ottersen er opptatt av at måltidene i barnehagene også kan være en pedagogisk arena. Selv er han vokst opp på gård, og han tror det er spesielt viktig at barnehagene i en storby som Oslo snakker om hvor maten kommer fra.

– Vi må snakke mer om maten, om jordbruk og råvarene, sier han.