Klima og jord i fjellet

I fjøset til Kjell Borge og Signe Hovden er dyrene i et tallefjøs. Talla blir til kompost og organisk materiale som matjorda har svært godt av.

Jordbruket bidrar med utslipp på i nasjonale utslippsregnskapet, men kan jordbruket være med på å løse klimakrisa? Under ØKOUKA kan du besøke gården til Kjell Borge. Han er med i prosjektet «Karbonbinding i fjellandbruket». Med beina godt planta på jorda kan du få innsikt i karbonlagring og levende matjord 26. september. Bor du for langt unna? Da kan du lese litt om prosjektet her. 

Skaper en klimatilpassa matjord

I fjøset til Kjell Borge lukter det ikke møkk – selv om en står med beina godt planta midt i herligheten. Det er fordi Kjell ukentlig hele vinteren har behandlet tallen med blant annet mikroorganismerGarden til Kjell, Snekkerhaugen, ligger i Gol på omtrent 700 moh. De dyrker eng og har 10 ammekyr av Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN). Snekkerhaugen er en av to gårder som er med i prosjektet «Karbonbinding i fjellandbruket», som nylig er startet opp av Buskerud Bonde- og Småbrukarlag.

– Det vi ønsker å oppnå med prosjektet er å finne metoder for å øke humusinnholdet i jorda og bedre jordas infiltrasjonsevne for vann. Det så vi viktigheten av i fjor, men også ved mye nedbør er det viktig. Ved optimale forhold skal jorda fungere som et vannreservoar, og da må jordstrukturen og aggregatstabiliteten være bra, sier Kjell Borge.

For fjellandbruket er vekstsesongen kort, men utmarksressursene i fjellet er store.

Fjellandbruket – muligheter og utfordringer

Fjellandbruket er en viktig del av fylket vårt, og snart det nye fylket Viken. Det leverer mange miljøgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold, blant annet gjennom seterdrift, og det produseres mat på arealer som ellers ikke ville vært i bruk. Mjølk og kjøtt er de viktigste produktene herfra. Men å drive gardsbruk i fjellet kan by på utfordringer.

– Sesongen her oppe er mye kortere enn lavere i landet. Gjennomsnittstemperaturen er generelt lavere og snøen ligger lenger, slik at jordtemperaturen ikke kommer opp i ønsket temperatur på 6-7 grader før i slutten av mai. Det er først ved denne temperaturen det biologiske livet i jorda blir aktivt, forteller Kjell Borge.

Effektive mikroorganismer

Flere metoder skal testes ut i dette prosjektet. En av dem er å behandle talle og blautgjødsel med effektive mikroorganismer, også kalt ferment. Tilbake i Kjell sitt fjøs, der det bare lukter blomster – nesten i hvert fall, forteller Kjell om metoden han har brukt.

– Først laget jeg ferment med Effektive Mikroorganismer som jeg oppformerte hjemme. Med 3% fermentkonsentrat fra Biosa Norge, melasse, havsalt, tangmel og en blanding av urter fra egen gård for å tilføre stedegen mikrobiologi. Dette står i 8-10 dager med en væsketemperatur på rundt 20-25 grader. Lukta og smaken skal være syrlig og fin, og når pH ‘en er godt under fire, helst 3.5, da er den ferdig. Så sprer jeg dette på tallen sammen med naturgips, tørka leire, finmalt skjellsand, finmalt stein, stedegen grovflis og biokull. Den finmalte steinen binder fuktigheten i tallen, og tallen har nå en mye bedre konsistens. Tilførsel av ferment i jorda bidrar til økt humusinnhold i jorda, bedre jordstruktur og ei mer biologisk aktiv jord.

Å bygge en fruktbar jord

Humusoppbygging, også kalt karbonlagring, er viktig uansett hvor dyrkingsområdet ligger. Humus består av opptil 60 % karbon og er en viktig del av livsutfoldelsen i jorda. Omsetning og kretsløp av karbon foregår i mange ulike prosesser. Karbonforbindelsene er næringslager for mineralske næringsstoffer, og er svært viktige for vannhusholdning, vannrensing, gassutveksling, jordstruktur og som en buffer for det økende innholdet av CO2 i atmosfæren. Tilbakeførsel av organisk materiale til jorda er derfor helt avgjørende for jordfruktbarheten og matjordas produksjonsevne.

Øystein Haugerud, fylkesagronom hos Fylkesmannen og samarbeidspartner i prosjektet, sier det på denne måten:

– Mye mer av vår jordbruksfaglige forskning burde vært viet en bedre forståelse og praksis i forhold til funksjon og oppbygging av humus i matjorda. Uten at vi som samfunn tar tak i denne problematikken vil matjorda vår degeneres sakte men sikkert, til den ikke lenger vil kunne levere oss de tjenestene som vi er så uhyre avhengige av – deriblant matproduksjon og regulering av vannressurser og klima.

Kompostere for den biologiske aktiviten i jorda

Kompost er et alternativ til blautgjødsel.

Når våren kommer skal den fermenterte tallen til Kjell komposteres. Halvparten blir varmkompostert i tallefjøset, mens resten komposteres med en metode som kalles «mikrobiell karbonisering» og de rankene ligger ute på jordbakke. Er den klar neste vår, så spres den da. Så langt i år har han sprøytet jordene med ferment. Ved jordarbeid og fornying av eng er målet å frese og sprøyte inn ferment samtidig for å fremme den biologiske aktiviteten og mikrolivet i jorda. For at jordet skal ha plantedekke på vinteren, gjøres all jordbearbeiding på våren. Allsidige vekster med forskjellige grønnfôrblandinger stimulerer jordlivet og øker mangfoldet, men eng blir fortsatt det viktigste i forproduksjonen på garden.

For å vurdere resultater av metodene tas det jordprøver før oppstart, underveis og ved prosjektets slutt. Både albrechtanalyse og glødetap tas, men like viktig er det å observere jorda med spatak og en vurdering som Fylkesmannen har utviklet: Helsekort jord. Prosjektet har en varighet på tre år.