Helhetlig beiteplanlegging

Gårdbrukere fra Hønefoss følger nysgjerrig med. Foto: Jo Straube

Jordvitalitet er et hett tema om dagen, også i ØKOUKA. I starten av uka samlet en god gjeng med gårdbrukere seg i Hønefoss for å få en innføring i regenerativt landbruk med Anders Lerberg Kopstad, først inne i Benterudstua og så ute på et jorde på Norderhov.

Anders driver med sau, høner og grønnsaker på det han kaller en forsøksgård på Ask. Han planlegger hele livet sitt inn i en svært omfattende beiteplan. For å være bonde handler ikke bare om bonden eller dyra, men om alt som skjer på gården. Med en stridsplan fra Forsvaret som utgangspunkt legges alle tenkelige variabler inn i en årsplan der hver dag har sin lille rute. Familiens ferie legges inn, barnas planer, konas, Anders`, beiteslipp, lamming, klipping, slakt, innvintring, plantedvale, grasets produktivitet, naboens behov, vilttrekket – for å nevne noe.

Holistic Managment

På denne måten kan Anders få ro. Han får kontroll på det han kan ha kontroll over, og slipper å gå på bekostning med seg selv, familien eller naturen. Holistic Managment eller helhetsorientert styring er rammeverket Anders bruker. Det skal hjelpe til med å treffe beslutninger i alt kaoset.

– Holistic Managment er mye regneark og planlegging, og lite spirituelt! Noen får litt sjokk når de går på kurs, sier Anders. Hva forvalter du, hva kan du påvirke, hvilke ressurser har du og kanskje viktigst: hvor vil du? Du må putte så mange kjente elementer som mulig inn i kartet du skal bruke. Hvis du har et landareal, som en gård, er det lurt å vite hvordan naturen fungerer.

Han fortsetter: En lege og rørlegger for eksempel, har god oversikt over eget fagfelt, men som bonde er alt fragmentert ned til produksjonssystemer med forutsigbare faktorer med et kontrollert utfall, der så mye som mulig er mekanisert. Det fungerer en stund – men så begynner ting å skje. Jo mer du prøver å tøyle økosystemet – jo større blir utfallet. Det går en stund, helt til det ikke går lenger.

Biologiske verktøy

Da Anders tok over jorda han driver nå, var den så tettpakket og utarmet at plogen ikke ville ned i bakken. Den eneste måten å bryte opp jorda på var å bruke rotstruktur. Først fikk hønene beite jorda bar, så fikk tistlene jobbe seg gjennom og så gjorde sauene jobben med å omdanne ugresset til gjødsel.

Ekskursjon ute på jordet for å lære å lese landskapet. Foto: Jo Straube

– Riktig verktøy til riktig handling er viktig. Er problemet biologisk, fungerer ikke teknologi, men en må prøve med biologiske verktøy. En må prøve å forstå årsakssammenhenger. Ikke nøye seg med det første svaret en får, men spørre hvorfor rundt et problem minst fem ganger, da kan en nærme seg kjernen i problemet, sier Anders.

Økosystemets oppgaver

Det gjelder å ha kunnskap om hvordan naturen fungerer. Om det helhetlige økosystemet, som igjen kan deles inn i fire økosystemprosesser. Den første prosessen er vannkretsløpet.

– Hva skjer når jorda ikke holder på vann? Den blir varmere, og vi får en oppheting av økosystemet. Å få vannet tilbake i bakken er noe av det viktigste vi står ovenfor. For å slippe ekstremvær som flom, men også å komme seg gjennom ekstremvær som tørke. Grasmarker holder mest effektivt på vann. Jorda må aldri være bar, understreker Anders.

Anders Lerberg holder foredrag om helhetlig beiteplanlegging i Økouka Buskerud. Foto: Jo Straube

Mineralkretsløpet handler om hvilken næring som er tilgjengelig for plantene. Hvilke mikrober finnes i bakken og om de kan gjøre om dødt plantemateriale til ny næring. Mikrobene trenger ly, dekke, vann, luft og mat. Jo flere typer levende planter en har, jo rikere blir mikrobelivet, for forskjellige vekster tiltrekker seg ulike typer enzymer og bakterier. Dermed blir flere næringsstoffer tilgjengelige for plantene og de sykdomsfremkallende bakteriene får ikke like mye plass til å utfolde seg.

Mangfoldprinsippet gjelder også i samspillet artene imellom. Naturen ønsker mest mulig mangfold. Jo større mangfoldet er, jo mindre blir svingningene. Ideelt sett mange arter i ulik alder, fordi forskjellige rotdybder gjør forskjellige oppgaver.

Energistrømmen i økosystemet handler om å utnytte fotosyntesen på best mulig måte. Det vil si å ha størst mulig bladmasse på den tida sola er tilgjengelig. Derfor er flerårige planter en fordel. Da kan fotosyntesen starte med en gang sola titter fram i april. Hvis du også drøyer slåtten en måned på høsten, vil rotmassen rekke å samle opplagsnæring for vinteren. Jordlivet får mat gjennom vinteren og en starter ikke på null igjen på våren. Dessuten slipper du å kjøre fôr til dyra den ekstra måneden de er på beitet.

– Når du øker bladmassearealet, vil energien forplante seg i alle ledd oppover, forteller Anders. Du får ikke bare en effekt i planten, men hele systemet får mer energi. Både over og under bakken.

Tida styrer alle prosesser

Alle disse faktorene er viktige å ta hensyn til når en skal planlegge gårdsdrifta, men én siste ting er avgjørende å ta hensyn til, nemlig tid. – I tradisjonell beitelære beites gresset når det er 10 cm høyt. Det er masse energi i gresset da, men gresset bruker lengre tid på å komme seg og gresset får svakere røtter. Det gjør det sårbart i en eventuell tørkeperiode og mindre karbon bindes i jorda fordi røttene ikke går dypt nok. Hvis gresset beites når det er 20-25 cm er det i en rask vekstfase og det er en helt annen bladmasse som står igjen etter beiting. Gresset vokser mye raskere tilbake, det er mer solfangere i gresset og rotmassen er den samme selv om man har beita samme mengde, sier Anders.

Ved å beite gress som er 20-25 cm høyt, styrkes gresses rotmasse, vekst og energiopptak. Foto: Jo Straube

En må altså ta med hviletida til plantene i betraktning, ikke bare antall dyr. Hvis du tar hensyn til plantenes hviletid, kan du få overbeite. Hvis dyra i tillegg får spre seg ut i landskapet som de vil, selekterer de det de synes smaker best og andre vekster får vokse fritt. Da kan en ende opp med både overbeiting og gjengroing på en gang.

Lese landskapet

Ute på jordet trener Anders oss opp i hvordan vi kan bedre vår observasjonsevne. Hvordan vi kan lese landskapet og se forskjell på områder. Stille oss spørsmål til hvorfor skjer det her, men ikke der. Har det vært kjøring her, mye tråkking? Tråkkskader fra dyr gir mye leire og er et tegn på at det ikke er nok mat. Typisk er stier langs gjerdet – da er ikke dyra fornøyde.

Mye tråkking langs gjerdet er et typisk tegn på at dyra ikke er fornøyd. Foto: Jo Straube

Hvilke vekster kan en se? Hvorfor kommer de opp? Alle arter har sin funksjon og sier noe om tilstanden på beitet. Ettårig ugress kommer for eksempel på bar jord, ett tegn på at det har vært beita litt hardt. Et annet tegn på for hard beiting, er når plantene ser ut som miniatyrversjoner av voksne planter. Plantene gjør seg små for å komme seg unna, og skynder seg å sende ut et frøhode. Også horisontal vekst er et tegn på at dyra må skifte beite. Igjen er det viktig å vite hvor lang tid hver enkelt plante bruker på å hente seg inn igjen. Det er altså med god grunn at Anders planlegger beitedrifta slik han gjør. Ved å bruke dyra bevisst i samspill med naturens egne prosesser, kan han øke kvaliteten på jordsmonnet, øke produktiviteten på gården og øke det biologiske mangfoldet, i tillegg til å styrke matjordas karbonopptak.

Stresset gresset skynder seg å sende ut frøhode når det er i mikrostørrelse. Foto: Jo Straube

– Bønder forvalter de største arealene på jorda, vi har derfor mulighet til å utrette noe signifikant! Vi må jobbe for høyeste tenkelige vitalitet i økosystemene samtidig som menneskelige behov tilfredsstilles effektivt, avslutter en engasjert Anders.

Arrangører var Buskerud Bondelag, Økologisk Buskerud og Økouka Buskerud. Takk til Norderhov Sogneselskap som stilte lokaler til disposisjon og til Ole Petter Thingelstad for lån av beitearealer til markvandringen.

Skrevet av Hanne Prøis Kristiansen