All posts by kathrine

– Det er en kamp om å bli best på øko

Kjedene kjemper om å bli den beste tilbyderen av økologiske dagligvarer.

Per-Magne Kirkhus, Butikksjef i Coop. Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

– Vi opplever at kundene i økende grad spør etter økologiske varer, sier Per Magne Kirkhus, butikksjef for Coop Mega på Sandaker.

Coop-butikkene leverer allerede et bredt utvalg av økologiske varer, men Coop Mega har mål om å bli den dagligvarebutikken i Norge som er best på økologiske varer.

Populært med øko

Kirkhus merker på salget at økologiske dagligvarer er populære.

– Det virker som om kundene er godt informert om hva økologi er, og de kommer til oss med ønskene sine, sier butikksjefen.

Noen etterspør spesifikke produkter. De fleste kommuniserer til Coop at de ønsker seg mer – mer økologisk frukt, mer økologisk krydder, mer ferskvarer og tørrvarer.

Kirkhus forteller at det har blitt en kamp mellom dagligvarekjedene om å tilby flest økologiske varer.

– Vi konkurrerer særlig med Meny om å være best på øko, sier han.

Finner nye leverandører

Dersom noen ønsker seg helt spesielle økologiske varer, prøver Kirkhus å kontakte leverandøren og få det inn. Det er mange føringer for hva en butikksjef kan ta inn i butikken, og Kirkhus tar inn de varene han kan og melder fra om alt det kundene ønsker seg.

– Det har blant annet vært utfordrende å få tak i ferske økologiske produkter, og vi leter stadig etter produsenter som kan levere til oss, sier han.

Debio-sertifisert

Få dagligvarebutikker er sertifisert av øko-tilsynet Debio, og blant dem er Coop Mega Sandaker. Der kan de ansatte kutte opp økologisk frukt og ost, og skjære opp kjøtt til øko-biffer og -fileter.

– Det er strenge krav for å få videreforedle økologiske produkter i butikk. Vi skal ivareta varens integritet, og sørge for at den kan spores tilbake til bonden. Man skal være sikker på at produktet ikke er forurenset av noe som ikke er økologisk, sier Kirkhus.

Personlig mener butikksjefen at det er mange fordeler med økologi, men selv er han mest opptatt av dyrevelferden.

– Kundene våre er opptatt av økologi. Det har de vært i flere år. Da mener jeg at det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at de får de økologiske varene de ønsker seg hos oss.

#økohelt: Ekteparet Swärd dyrker mangfold

Johan og Kristin Swärd. Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

I snart 30 år har ekteparet Swärd dyrket økologisk. De lærer stadig.

– I år har tørken rammet oss og mange andre i store deler av verden. Det gir en pekepinn på at vi må gjøre alt vi kan og ta ansvar for å ta vare på matjorda, sier Kristin Swärd.

Da hun og mannen Johan tok over Vestre Aschim gård på Brandbu for rundt 30 år siden var den drevet konvensjonelt. I løpet av noen år la de om til økologisk – og senere biodynamisk. Nå dyrker de korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær på en bakketopp med utsikt til Randsfjorden.

– Vi har hatt kjempegode effekter fra når vi starta opp og til nå, sier Kristin.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Meida

Naturlige prosesser

For dem var det aldri noe spørsmål – de skulle drive økologisk.

– Vi var lykkelige når vi kunne si farvel til sprøytemidler og kunstgjødsel. Det var så deilig, sier Kristin, og fortsetter:

– Jorda er en fantastisk skapning. Vi fascineres av samarbeidet mellom mineraler, planter, planterester, små og store dyr, mennesker, vann og luft. Det er en helt fabelaktig kombinasjon. Det vi gjør er å understøtte den naturlige prosessen.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Skaper mangfold

Hun kan ikke se at man trenger å tilsette andre stoffer i matjorda. Verken ugresset eller insektene er egentlig fiender, forteller hun.

– Det er vi som ikke har kunnskap nok. Derfor klarer vi ikke å dyrke helt uten problemer, men jeg er sikker på at det skal kunne bære seg uten at noe må tilføres. Det er det lagt opp til fra naturens side. Vi lærer stadig, sier Kristin.

Hun ser at økologisk dyrkning gir et mangfold av liv – av insekter og planter.

– Dette mangfoldet vil vi gjerne gi videre til kommende generasjoner. Vi ønsker å levere fra oss noe som er bedre enn det vi selv fikk i hendene.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Gamle sorter

Ekteparet dyrker gamle korn- og potetsorter. På gården har de 70-80 kornslag og rundt 20 potetslag. De eldste er mer enn 5000 år gamle.

– Vi har en slags genbank. De som trenger det, får oppformert av sortene for å kunne dyrke dem videre, sier Johan.

– Vi mener at de gamle sortene har mye å tilby. Det er ille ikke å bruke dem, mener Kristin.

Gamle sorter har stor genetisk variasjon, sammenlignet med sorter som er foredlet frem for å være tilpasset helt spesielle forhold. Med en stor genetisk base har disse sortene større evne til å tilpasse seg, forklarer Johan.

– De gamle sortene kan tilpasse seg klimatiske endringer, som årets tørre sommer. De gir en jevn avling, uavhengig av forhold, sier han

Og dessuten:

– Når man foredler planter tar man bort gener, som man kanskje ville ha hatt, som for eksempel god smak og evne til å ta opp næring. Forskning viser at gamle kornsorter har dobbelt så høyt næringsinnhold som moderne sorter.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Driver mølle

Swärd-familien driver også en mikromølle, og tilbyr mel av de gamle kornsortene til privatpersoner, bakeri og andre. De selger blant annet gjennom Reko-ringen på Hadeland – et nytt system i Norge, der privatkunder kan handle direkte fra bonden gjennom grupper på Facebook.

– Det er en stor oppgave å drive en gård. Noen ganger er det en for stor oppgave. Men vi får inspirerende tilbakemeldinger både fra plantene og fra folk som er glad for produktene våre, sier Kristin.

Johan og Kristin er stolte kunder hos Cultura Bank

CulturaFlokk – bærekraftig folkefinansiering

Folkefinansiering, eller crowdfunding, er en stadig voksende alternativ form for finansiering av oppstartprosjekter. Vår samarbeidspartner Cultura Bank har opprettet sin egen folkefinansieringsplattform – CulturaFlokk.

Det er konstant mangel på kapital i Norge for etablerere, kunstnere og sosialentreprenører som er i tidlige faser av prosjektutviklingen. På verdensbasis har folkefinansiering vokst i rasende tempo de siste årene, hvor Asia og Kina fører an. Men nå er det også i ferd med å ta av i Norge, med etablering av en rekke nye crowdfundingplattformer – blant dem CulturaFlokk, som ble satt i drift våren 2018. Gjennom CulturaFlokk oppfordrer Cultura Bank sitt nettverk til å gi litt av sitt overskudd til prosjekter der pengene vil bety mye for mottakerne og skape verdier for samfunnet. Hvis mange går sammen og løfter i flokk, kan vi skape store endringer – blant annet innen det økologiske skiftet!

Hylleblomstplantasje, økosjokoladebar og østerstoppdyrking

Etter et halvt års drift er ca. 20 prosjekter publisert. De spenner fra hylleblomstplantasje til økosjokoladebar til østerssoppdyrking på kaffegrut til bandkonkurranse til en Steinerskole, som ønsket seg nye symaskiner. Om lag tre av fire prosjekter har blitt godkjent av Cultura Bank, og resultatene av innsamlingene har variert fra noen hundrelapper til opp mot 250 000 kroner!

Økologiske grønnsaker med regenerative metoder

Nå under Økouka er et spennende, nytt prosjekt på vei: Marthe Norderhaug, ei 24 år gammel kvinne med utdanning i økologisk landbruk, skal starte produksjon på «Husmannshagan» i Korumskogen på Rakkestad. Hun skal drive effektiv dyrking med håndredskaper på et lite areal, der hun kan få opp til seks ganger så høy avkastning pr. mål som ved maskinell drift. Husmannshagan skal dyrke sunne og gode økologiske grønnsaker på en regenerativ og bærekraftig måte  og skal levere kortreist mat i Oslo og Østfold. Vi ønsker Marthe lykke til!

Du kan lese mer om Husmannshagen og støtte Marthes prosjekt på CulturaFlokk. 

CulturaFlokk ønsker velkommen alle prosjekter som er bra for mennesker og miljø. Kanskje du har en gründer i magen og trenger penger til realisering av din idé? Da anbefaler vi deg å ta kontakt med CulturaFlokk og søke om at nettopp ditt prosjekt kan folkefinansieres!

Ressurser:
https://culturaflokk.no
https://www.cultura.no/arkiv/pengevirke/culturaflokk-culturas-folkefinansieringsplattform
https://www.cultura.no/arkiv/pengevirke/folkefinansiering-den-nye-dugnaden

Denne artikkelen er produsert av Cultura Bank som en del av samarbeidet mellom Cultura Bank og ØKOUKA. Cultura Bank er en av ØKOUKAs hovedsamarbeidspartnere. De er ikke bare en viktig støttespiller for oss, men har vært med å støtte opp under økologisk jordbruk siden før det ble egne tilskuddsordninger for dette i norsk jordbruk. Vi takker dem for innsatsen og oppfordrer alle til møte dem på  øko-orientering 29. september. Se mer om det her.

 

– Det er mer liv i det økologiske melet

ØKOUKA ønsker å løfte fram mennesker, bedrifter og initiativer som satser på økologi. Det være seg som salgsvare i butikk, råvarer eller som produksjonsmåte. Følg med ØKOUKA sine kanaler i tiden framover for inspirerende hverdaghelter – eller #økohelt som vi kaller dem. Her er den første presentasjonen av en #økohelt, baker hos Godt Brød, Henrik Sand!

Henrik Sand. Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Skal du lykkes med surdeigsbaksten bør du velge økologisk mel, anbefaler bakerne på Godt Brød.

– Våre økologiske råvarer har ingen hemmeligheter, man kan følge hele kjeden tilbake til åkeren, sier Henrik Sand, baker hos Godt Brød.

God smak – god samvittighet. Det er visjonen til Godt Brød, bakeriet som var tidlig ute med å satse på økologi. Ideen er at kundene skal vite hva de putter i seg. Derfor bruker bakeriene bare økologisk mel fra kjente møllere.

Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media

Mer liv

Henrik Sand kan ikke tenke seg å bake surdeigsbrød uten økologisk mel.

– Det er mer liv i det økologiske melet, sier bakeren.

Han vil ha mel som er hentet rett fra åkeren, som ikke er prosessert på samme måte som konvensjonelt mel. I det økologiske melet er det en rikere flora av mikroorganismer, noe som må til for å lage surdeig.

Det er lettere å få i gang de bakteriene som trengs med økologisk mel, forklarer Sand. Det skal være et visst mangfold av sporer for at den gode smaken som villgjær og melkesyrebakterier kan lage skal komme frem.

Selvforsynt

Da det første Godt Brød-bakeriet åpnet i Bergen i 1995 var det som en reaksjon mot utviklingen i matbransjen, men også en drøm om å drive lønnsom økologisk butikk. I dag er det 19 Godt Brød-bakerier rundt om i Norge, og det dukker stadig opp flere – fra en til to i året. Det er ingen tvil om at Norge vil ha håndverksbakst basert på økologiske råvarer.

Godt Brød kaller sine bakerier for bakeverksted, fordi det bakes på stedet.

– Bollene du spiser på Grünerløkka er bakt akkurat her på Løkka. Snakk om å være selvforsynt!  Det krever selvfølgelig litt mer av bakerne, men gir også større eierskap til bakevarene, sier Sand.

Vi anbefaler alle i Oslo til å komme på åpning av årets ØKOUKA på Godt Brød Grünerløkka. Klikk her for mer informasjon. 

ØKOUKA vil løfte fram hverdagshelter!

differmedia
Foto: Differ Meida / Aurora Hannisdal

Under årets ØKOUKA ønsker vi å løfte fram mennesker, bedrifter og initiativer som satser på økologi. Det være seg som salgsvare i butikk, råvarer eller som produksjonsmåte. Følg med ØKOUKA sine kanaler i tiden framover for inspirerende hverdaghelter – eller #økohelt som vi kaller dem.

Matjorda er en knapp ressurs. Økologisk jordbruk har i mange år fungert som en spydspiss for hvordan vi forvalter matjorda vår med sitt fokus på naturlige samspill mellom livet i jorda og mangfoldet av planter, dyr og insekter.

Et jordbruk som forstår viktigheten av levende og fruktbar jord er viktig for at jordbruket skal oppfylle sin rolle med å forsyne befolkninga med mat. For i jorda vokser plantene. Størrelsen på planteproduksjonen er avgjørende for hvor sjølforsynte vi kan være på mat. Derfor må matjorda forvaltes i et evighetsperspektiv.

ØKOUKA er et samlingspunkt for bønder, bedrifter og forbrukere som har forstått eller er nysgjerrige på hvilken rolle det økologiske jordbruket kan og bør spille. Derfor har vi lyst til å løfte fram ulike aktører og vise fram deres begrunnelser for å satse på økologi. Vi gleder oss til å vise fram våre #økohelter og inspirere dere!