Jordbruket bidrar med utslipp på i nasjonale utslippsregnskapet, men kan jordbruket være med på å løse klimakrisa? Under ØKOUKA kan du besøke gården til Kjell Borge. Han er med i prosjektet «Karbonbinding i fjellandbruket». Med beina godt planta på jorda kan du få innsikt i karbonlagring og levende matjord 26. september. Bor du for langt unna? Da kan du lese litt om prosjektet her. 

Skaper en klimatilpassa matjord

I fjøset til Kjell Borge lukter det ikke møkk – selv om en står med beina godt planta midt i herligheten. Det er fordi Kjell ukentlig hele vinteren har behandlet tallen med blant annet mikroorganismer. Garden til Kjell, Snekkerhaugen, ligger i Gol på omtrent 700 moh. De dyrker eng og har 10 ammekyr av Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN). Snekkerhaugen er en av to gårder som er med i prosjektet «Karbonbinding i fjellandbruket», som nylig er startet opp av Buskerud Bonde- og Småbrukarlag.

– Det vi ønsker å oppnå med prosjektet er å finne metoder for å øke humusinnholdet i jorda og bedre jordas infiltrasjonsevne for vann. Det så vi viktigheten av i fjor, men også ved mye nedbør er det viktig. Ved optimale forhold skal jorda fungere som et vannreservoar, og da må jordstrukturen og aggregatstabiliteten være bra, sier Kjell Borge.

Fjellandbruket – muligheter og utfordringer

Fjellandbruket er en viktig del av fylket vårt, og snart det nye fylket Viken. Det leverer mange miljøgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold, blant annet gjennom seterdrift, og det produseres mat på arealer som ellers ikke ville vært i bruk. Mjølk og kjøtt er de viktigste produktene herfra. Men å drive gardsbruk i fjellet kan by på utfordringer.

– Sesongen her oppe er mye kortere enn lavere i landet. Gjennomsnittstemperaturen er generelt lavere og snøen ligger lenger, slik at jordtemperaturen ikke kommer opp i ønsket temperatur på 6-7 grader før i slutten av mai. Det er først ved denne temperaturen det biologiske livet i jorda blir aktivt, forteller Kjell Borge.

Effektive mikroorganismer

Flere metoder skal testes ut i dette prosjektet. En av dem er å behandle talle og blautgjødsel med effektive mikroorganismer, også kalt ferment. Tilbake i Kjell sitt fjøs, der det bare lukter blomster – nesten i hvert fall, forteller Kjell om metoden han har brukt.

– Først laget jeg ferment med Effektive Mikroorganismer som jeg oppformerte hjemme. Med 3% fermentkonsentrat fra Biosa Norge, melasse, havsalt, tangmel og en blanding av urter fra egen gård for å tilføre stedegen mikrobiologi. Dette står i 8-10 dager med en væsketemperatur på rundt 20-25 grader. Lukta og smaken skal være syrlig og fin, og når pH ‘en er godt under fire, helst 3.5, da er den ferdig. Så sprer jeg dette på tallen sammen med naturgips, tørka leire, finmalt skjellsand, finmalt stein, stedegen grovflis og biokull. Den finmalte steinen binder fuktigheten i tallen, og tallen har nå en mye bedre konsistens. Tilførsel av ferment i jorda bidrar til økt humusinnhold i jorda, bedre jordstruktur og ei mer biologisk aktiv jord.

Å bygge en fruktbar jord

Humusoppbygging, også kalt karbonlagring, er viktig uansett hvor dyrkingsområdet ligger. Humus består av opptil 60 % karbon og er en viktig del av livsutfoldelsen i jorda. Omsetning og kretsløp av karbon foregår i mange ulike prosesser. Karbonforbindelsene er næringslager for mineralske næringsstoffer, og er svært viktige for vannhusholdning, vannrensing, gassutveksling, jordstruktur og som en buffer for det økende innholdet av CO₂ i atmosfæren. Tilbakeførsel av organisk materiale til jorda er derfor helt avgjørende for jordfruktbarheten og matjordas produksjonsevne.

Øystein Haugerud, fylkesagronom hos Fylkesmannen og samarbeidspartner i prosjektet, sier det på denne måten:

– Mye mer av vår jordbruksfaglige forskning burde vært viet en bedre forståelse og praksis i forhold til funksjon og oppbygging av humus i matjorda. Uten at vi som samfunn tar tak i denne problematikken vil matjorda vår degeneres sakte men sikkert, til den ikke lenger vil kunne levere oss de tjenestene som vi er så uhyre avhengige av – deriblant matproduksjon og regulering av vannressurser og klima.

Kompostere for den biologiske aktiviten i jorda

Når våren kommer skal den fermenterte tallen til Kjell komposteres. Halvparten blir varmkompostert i tallefjøset, mens resten komposteres med en metode som kalles «mikrobiell karbonisering» og de rankene ligger ute på jordbakke. Er den klar neste vår, så spres den da. Så langt i år har han sprøytet jordene med ferment. Ved jordarbeid og fornying av eng er målet å frese og sprøyte inn ferment samtidig for å fremme den biologiske aktiviteten og mikrolivet i jorda. For at jordet skal ha plantedekke på vinteren, gjøres all jordbearbeiding på våren. Allsidige vekster med forskjellige grønnfôrblandinger stimulerer jordlivet og øker mangfoldet, men eng blir fortsatt det viktigste i forproduksjonen på garden.

For å vurdere resultater av metodene tas det jordprøver før oppstart, underveis og ved prosjektets slutt. Både albrechtanalyse og glødetap tas, men like viktig er det å observere jorda med spatak og en vurdering som Fylkesmannen har utviklet: Helsekort jord. Prosjektet har en varighet på tre år.

Visste du at Stortinget har besluttet å gå bort fra et tallfestet mål om økologisk produksjon? 

I den nye strategien for økologisk produksjon og mat skal produksjonen skal være styrt av etterspørsel. Det betyr at økologisk produksjon framover ikke skal ha noe annet mål enn å utvikle seg i takt med etterspørselen. Derfor utfordrer ØKOUKA deg til å spørre etter økologiske varer du ikke finner i butikken under ØKOUKA.

Større ansvar på forbrukeren

Det betyr at vi forbrukere får et ekstra ansvar. Jo mer økologisk vi handler, jo mer kan produksjonen øke. Hvis vi vil ha mer økologisk mat, må vi rett og slett fylle handlekurven med økovarer og etterspørre det vi ikke finner.

Spør etter økologiske varer

ØKOUKA utfordrer alle som deltar på ØKOUKA som starter 20. september til å etterspørre varer du ikke finner, men som du gjerne skulle ha funnet med Ø- eller Demetermerket på. Dersom vi ikke viser butikkene at vi savner enkelte varer, kan ikke butikkene vite at det er etterspørsel etter det.

Om merkene:

Ø-merket er det offisielle norske økologimerket. Merket er en garanti for at varen er økologisk produsert. Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Norge. Les mer hos Debio.

 

Demeter-merket betyr at maten er produsert biologisk-dynamisk. Merket krever lengre omleggelse enn økologisk. Landbruksmetoden er praktisert i Norge fra først på 1930-tallet. Alle minstekrav for økologisk produksjon må være oppfylt, i tillegg til egne krav. Les mer hos Biologisk-dynamisk forening. 

 

Spiser og handler du økologisk støtter du en insekts- og miljøvennlig  måte å produsere mat på. Økologisk jordbruk betyr bedre dyrevelferd og mer biologisk mangfold. Bruk din stemmerett i matbutikken, nemlig det som blir stående på kvitteringa!

Budskapet til ØKOUKA er i år: Spis økologisk – redd én bie.

Snart duket for høstens store øko-feiring!

Snart skifter trærne farge. På Østlandet har treskerne gått for full rulle en stund allerede. Lass med korn på veiene skal bli til tusenvis av brød. I nord har de allerede kjent på den kalde og klare lufta en liten stund. I epledistrikene i vest har høstingen av epler så vidt begynt. I fjellbygdene skal snart tusenvis av sau hjem fra sommerferien i skogen og på fjellet. Et av de sikreste høsttegnene for mange i øko-miljøet er ikke bare at landet skifter farge fra grønt til gult og rødt. Årets ØKOUKA-arrangementer dukker stadig opp i Facebook-feeden, antallet klikk på ØKOUKA.no øker og vi gleder oss til feire norskprodusert økologisk og biodynamisk mat sammen med dere i en hel uke.

Stikk finger’n i jorda under ØKOUKA

Hvert år blir det avholdt godt over 250 arrangementer som har med mat, økologisk jordbruk og bærekraft under ØKOUKA. Arrangementene er mangfoldige, akkurat som det jordbruket vi vil løfte fram er. Som gjest på ØKOUKA kan du delta på kurs, stikke finger’n i jorda på en åpen økologisk gård eller andelslandbruk, kjenne smaken av høst under serveringen av et økologisk måltid, få nye ideer, inspirasjon og kunnskap på et foredrag eller la deg engasjere under en debatt. Bønder får møte forbrukere, forbrukere får møte hun eller han som står på hele året for å gi oss mat som er ekstra ren – fri for sprøytemidler og kunstgjødsel.

Sammenheng mellom økologisk jordbruk og matsikkerhet

I år vil ØKOUKA sette fokus på at et sprøytemiddelfritt jordbruk er bedre for verden rundt oss. Vi har valgt bier som symbolet. De små arbeiderne som hele sommeren arbeider for pollinering av matvekster. De er livsviktige for oss. Den siste tiden har insektsdød stått høyere opp på medienes dagsorden enn noen sinne. Det ser dystert ut når overskriftene lyser mot oss, men det finnes et lyspunkt, nemlig et økologiske jordbruket. En rekke studier viser at bier og andre pollinerende insekter trives bedre på økologisk drevne arealer, og arealer med større grad av biodiversitet. Det skal vi ikke kimse av. Det viser at det er en sammenheng mellom økologisk jordbruk og matsikkerhet.

Velg økologisk i butikken!

Vi vil oppfordre alle som er på ØKOUKA til å velge økologisk i butikk. Kvitteringa i butikken er vår stemmeseddel. Vi får det jordbruket vi betaler for. Butikkene og bøndene må vri seg etter etterspørselen i markedet for å få avsetning for produktene. Samtidig er det viktig at vi etterspør det vi ikke finner av økologiske varer i butikken. For hvis vi ikke spør, hvordan kan de vite at vi vil ha det?

Om tre måneder er det duket for årets ØKOUKA. Denne uken i året er en nasjonal feiring av norsk økologisk mat og jordbruk, en hyllest til norsk, økologisk landbruk og mat og en takk til bønder og produsenter!

ØKOUKA 12 steder i landet!

ØKOUKA skjer flere steder i landet. Visste du at vi strekker oss fra Agder i sør til Tromsø i nord? I år finner ØKOUKA sted disse stedene: Agder, Vestfold, Rogaland, Buskerud, Oslo, Trøndelag, Tromsø, Nord-Østerdalen og Røros, Sunnfjord, Østfold og Telemark. På nettsiden til ØKOUKA vil du finne programmet til alle våre Økouker når det nærmer seg. Du kan også følge din lokale Økouke på Facebook!

 

Gjennom Økouka hadde du mulighet til å stikke finger´n i jorda, både bokstavelig talt og i overført betydning. Et mangfold av aktiviteter ble gjennomført, av både faglig, praktisk og filosofisk art. Her kan du lese mer om det du kanskje gikk glipp av.

Økouka Oslo ble arrangert for sjette gang, i bredt samarbeid mellom 13 aktører og organisasjoner som arbeider med økologisk og biodynamisk produksjon og forbruk. Alle med en felles interesse: Å gjøre avstanden mellom folk og jordbruket mindre.

– Det var utrolig mange fine arrangementer i år, sier prosjektleder Kathrine Kinn. Det var helt fantastisk å høste grønnsaker i høstsola på Gartneriet ved Bygdø Kongsgård. Å se foreldre bære rundt på kurver som bugnet av grønnsaker, mens barna løp rundt på insektsjakt mellom radene av vakre blomster – det er et høstminne jeg skal ta med meg inn i den mørke og kalde vinteren.

Jordbruk for alle

For enten du er forbruker eller bonde, er det en ting som binder oss sammen, og det er jordbruket. Vi trenger bevisste forbrukere som velger økologisk og biodynamisk, slik at bønder som vil satse eller allerede satser på økologisk skal få solgt varene sine.

Seterdrift har vært tradisjon i Norge i lang tid, folk og buskap har blitt flyttet til fjells om sommeren for å utnytte beiteområder i utmarka. Alliansen Ny Landbrukspolitikk inviterte til en kveld for å diskutere norsk seterdrift i fremtiden. Forskere, ystere, bønder, budeier og samfunnsdebattanter var til stede, og selvfølgelig ble det servert seterystet ost. Melkebønder hadde tatt seg råd til både avløser og hotell for å reise på seminar i storbyen.

Etter dette arrangementet kunne en jo kanskje bli inspirert til å lage ost selv? Ingenting bedre enn et ystekurs da, i regi av Bygdø Kongsgård.

Svedjerug fra Losæter ble brakt til Vestre Aschim gård, Bilde: Jo Straube

Men hva med alle de tomme landbrukseiendommene rundt omkring i landet? Og ungdommer som drømmer om et liv på et småbruk, men ikke slipper til? Natur og Ungdom og Norges Bonde- og Småbrukarlag delte tips og triks for å gjøre noe med denne utviklingen. Du kunne til og med få hjelp til å finne en partner med samme drømmer som deg gjennom speed-dating!

På Småbrukernes Comeback var det full sal, og et engasjert publikum lærte mer om småskala, økologisk og økonomisk bærekraftig grønnsaksproduksjon. Halve salen var produsenter og halve salen forbrukere. Det syntes Kathrine Kinn var ganske så gøy:

– Hvor ofte sitter en som vanligvis plukker grønnsaker i butikken på samme seminar, midt i byen, som den som plukker grønnsakene i åkeren? At omsetning og produksjon av grønnsaker òg er interessant for den jevne forbruker, går rett i kjernen på den motivasjonen som ligger til grunn for gjennomføringen ØKOUKA – spre kunnskap og engasjement rundt norskprodusert økologisk og biodynamisk mat, sier hun.

Skogsbad

Om en ønsket en dypere kontakt med jorda, kunne Silje Michaela Kvalheim ta deg med på en spesiell opplevelse på Sognsvann, nemlig skogsbad. Skogsbadvandring, eller Shinrin-Yoku, som oppsto i Japan på 80-tallet, betyr å puste inn skogens atmosfære eller å bade i skogen eller naturen. Gjennom enkle invitasjoner ble deltakerne guidet inn i sanselige opplevelser for en forsterkende tilstedeværelse i egen kropp og naturen.

Skogsbading med Silje Michaela Kvalheim, Bilde av Jo Straube

Kraftfulle samarbeid

Noe som var gjennomgående for mange av arrangementene i Økouka var at de var arrangert i samarbeid. Et av dem var overskuddsbordet, som JobbUNG Løkka, Bydel Grünerløkka, Food Evolution, Food Studio og Bykuben – Oslo senter for byøkologi stod bak. Et måltid basert på råvarer som normalt ville blitt kastet, ble brukt til å skape bevissthet på bærekraft, i tillegg til å være en sosial arena for nabolaget i bydelen.

Rahma, Aisha og Emily fra JobbUng, Bilde: Jo Straube

Forberedelser og matlaging stod ungdommene i JobbUNG Løkka for. På denne måten får de verdifull arbeidstrening (og betalt!). Cecilie Dawes i Bydel Grünerløkka forteller at ungdommene som jobber der er valgt ut av sosialfaglige grunner, i samarbeid med NAV, gateteamet og barnevernet. Forskning viser at det å få arbeidserfaring tidlig motiverer til å fullføre skolen og stå i jobb senere.

Overskuddsbord arrangeres stadig vekk, så følg med på PÅ Schous /JobbUNG Løkka sine sider.

På pilegrimsferd med korn i sekken

En treårig pilegrimsreise, fra Losæter til Nidaros, startet i Økouka, med første etappe langs den norske pilegrimsleden til Brandbu. En sammensatt gruppe bestående av Future Farmers, Emmanuel Rang fra Åpent Bakeri, Mads Pålsrud fra GrowLab, Cecilie Dawes fra Food Studio, Marius Presterud fra Oslo Apiary & Aviary med flere, bar med seg urkorn dyrket på Losæter, samt et bibliotek av brød bakt som et symbol på en langsom, bærekraftig økonomi. Dette ble brakt til Vestre Aschim gård, til Johan og Kristin Swärd, der såkornene opprinnelig kom fra.

Bilde av Jo Straube

Fem dager tok ferden, og flere gårder ble besøkt underveis. Hos Øverland Andelsgård ble de tatt i mot av gartneren Kurt hvor det ble utvekslet frø. Solborg Camphill tilbød etterlengtet husly i stormen og gjensynsgleden med gamle venner var stor.

De fem organisasjonene som gikk har vært et kjerneteam på Losæter helt fra starten av, derfor var det en fin symbolikk i å bringe tilbake til Johan det fellesskapet hadde bidratt til.

Neste år går ferden videre, følg med!

Emmanuel Rang fra Åpent Bakeri og Cecilie Dawes fra Food Studio, Bilde av Jo Straube

Velkommen tilbake neste år!

– Årets ØKOUKA gikk veldig bra. Til tross for en varm og tørr sommer fikk ØKOUKA-publikummet mulighet til å høste gode og smaksrike grønnsaker og urter på alt fra Losæter i sentrum av Oslo, til Øverland Andelsgård i Asker. Bredden i arrangører, innledere og målgrupper i de ulike arrangementene viser hvordan ØKOUKA gang på gang fungerer som et samlingssted for folk med interesse for økologi, mat og bærekraft, avslutter Kathrine Kinn.

Bilder: Jo Straube