Jordvitalitet er et hett tema om dagen, også i ØKOUKA. I starten av uka samlet en god gjeng med gårdbrukere seg i Hønefoss for å få en innføring i regenerativt landbruk med Anders Lerberg Kopstad, først inne i Benterudstua og så ute på et jorde på Norderhov.

Anders driver med sau, høner og grønnsaker på det han kaller en forsøksgård på Ask. Han planlegger hele livet sitt inn i en svært omfattende beiteplan. For å være bonde handler ikke bare om bonden eller dyra, men om alt som skjer på gården. Med en stridsplan fra Forsvaret som utgangspunkt legges alle tenkelige variabler inn i en årsplan der hver dag har sin lille rute. Familiens ferie legges inn, barnas planer, konas, Anders`, beiteslipp, lamming, klipping, slakt, innvintring, plantedvale, grasets produktivitet, naboens behov, vilttrekket – for å nevne noe.

Holistic Managment

På denne måten kan Anders få ro. Han får kontroll på det han kan ha kontroll over, og slipper å gå på bekostning med seg selv, familien eller naturen. Holistic Managment eller helhetsorientert styring er rammeverket Anders bruker. Det skal hjelpe til med å treffe beslutninger i alt kaoset.

– Holistic Managment er mye regneark og planlegging, og lite spirituelt! Noen får litt sjokk når de går på kurs, sier Anders. Hva forvalter du, hva kan du påvirke, hvilke ressurser har du og kanskje viktigst: hvor vil du? Du må putte så mange kjente elementer som mulig inn i kartet du skal bruke. Hvis du har et landareal, som en gård, er det lurt å vite hvordan naturen fungerer.

Han fortsetter: En lege og rørlegger for eksempel, har god oversikt over eget fagfelt, men som bonde er alt fragmentert ned til produksjonssystemer med forutsigbare faktorer med et kontrollert utfall, der så mye som mulig er mekanisert. Det fungerer en stund – men så begynner ting å skje. Jo mer du prøver å tøyle økosystemet – jo større blir utfallet. Det går en stund, helt til det ikke går lenger.

Biologiske verktøy

Da Anders tok over jorda han driver nå, var den så tettpakket og utarmet at plogen ikke ville ned i bakken. Den eneste måten å bryte opp jorda på var å bruke rotstruktur. Først fikk hønene beite jorda bar, så fikk tistlene jobbe seg gjennom og så gjorde sauene jobben med å omdanne ugresset til gjødsel.

– Riktig verktøy til riktig handling er viktig. Er problemet biologisk, fungerer ikke teknologi, men en må prøve med biologiske verktøy. En må prøve å forstå årsakssammenhenger. Ikke nøye seg med det første svaret en får, men spørre hvorfor rundt et problem minst fem ganger, da kan en nærme seg kjernen i problemet, sier Anders.

Økosystemets oppgaver

Det gjelder å ha kunnskap om hvordan naturen fungerer. Om det helhetlige økosystemet, som igjen kan deles inn i fire økosystemprosesser. Den første prosessen er vannkretsløpet.

– Hva skjer når jorda ikke holder på vann? Den blir varmere, og vi får en oppheting av økosystemet. Å få vannet tilbake i bakken er noe av det viktigste vi står ovenfor. For å slippe ekstremvær som flom, men også å komme seg gjennom ekstremvær som tørke. Grasmarker holder mest effektivt på vann. Jorda må aldri være bar, understreker Anders.

Mineralkretsløpet handler om hvilken næring som er tilgjengelig for plantene. Hvilke mikrober finnes i bakken og om de kan gjøre om dødt plantemateriale til ny næring. Mikrobene trenger ly, dekke, vann, luft og mat. Jo flere typer levende planter en har, jo rikere blir mikrobelivet, for forskjellige vekster tiltrekker seg ulike typer enzymer og bakterier. Dermed blir flere næringsstoffer tilgjengelige for plantene og de sykdomsfremkallende bakteriene får ikke like mye plass til å utfolde seg.

Mangfoldprinsippet gjelder også i samspillet artene imellom. Naturen ønsker mest mulig mangfold. Jo større mangfoldet er, jo mindre blir svingningene. Ideelt sett mange arter i ulik alder, fordi forskjellige rotdybder gjør forskjellige oppgaver.

Energistrømmen i økosystemet handler om å utnytte fotosyntesen på best mulig måte. Det vil si å ha størst mulig bladmasse på den tida sola er tilgjengelig. Derfor er flerårige planter en fordel. Da kan fotosyntesen starte med en gang sola titter fram i april. Hvis du også drøyer slåtten en måned på høsten, vil rotmassen rekke å samle opplagsnæring for vinteren. Jordlivet får mat gjennom vinteren og en starter ikke på null igjen på våren. Dessuten slipper du å kjøre fôr til dyra den ekstra måneden de er på beitet.

– Når du øker bladmassearealet, vil energien forplante seg i alle ledd oppover, forteller Anders. Du får ikke bare en effekt i planten, men hele systemet får mer energi. Både over og under bakken.

Tida styrer alle prosesser

Alle disse faktorene er viktige å ta hensyn til når en skal planlegge gårdsdrifta, men én siste ting er avgjørende å ta hensyn til, nemlig tid. – I tradisjonell beitelære beites gresset når det er 10 cm høyt. Det er masse energi i gresset da, men gresset bruker lengre tid på å komme seg og gresset får svakere røtter. Det gjør det sårbart i en eventuell tørkeperiode og mindre karbon bindes i jorda fordi røttene ikke går dypt nok. Hvis gresset beites når det er 20-25 cm er det i en rask vekstfase og det er en helt annen bladmasse som står igjen etter beiting. Gresset vokser mye raskere tilbake, det er mer solfangere i gresset og rotmassen er den samme selv om man har beita samme mengde, sier Anders.

En må altså ta med hviletida til plantene i betraktning, ikke bare antall dyr. Hvis du tar hensyn til plantenes hviletid, kan du få overbeite. Hvis dyra i tillegg får spre seg ut i landskapet som de vil, selekterer de det de synes smaker best og andre vekster får vokse fritt. Da kan en ende opp med både overbeiting og gjengroing på en gang.

Lese landskapet

Ute på jordet trener Anders oss opp i hvordan vi kan bedre vår observasjonsevne. Hvordan vi kan lese landskapet og se forskjell på områder. Stille oss spørsmål til hvorfor skjer det her, men ikke der. Har det vært kjøring her, mye tråkking? Tråkkskader fra dyr gir mye leire og er et tegn på at det ikke er nok mat. Typisk er stier langs gjerdet – da er ikke dyra fornøyde.

Hvilke vekster kan en se? Hvorfor kommer de opp? Alle arter har sin funksjon og sier noe om tilstanden på beitet. Ettårig ugress kommer for eksempel på bar jord, ett tegn på at det har vært beita litt hardt. Et annet tegn på for hard beiting, er når plantene ser ut som miniatyrversjoner av voksne planter. Plantene gjør seg små for å komme seg unna, og skynder seg å sende ut et frøhode. Også horisontal vekst er et tegn på at dyra må skifte beite. Igjen er det viktig å vite hvor lang tid hver enkelt plante bruker på å hente seg inn igjen. Det er altså med god grunn at Anders planlegger beitedrifta slik han gjør. Ved å bruke dyra bevisst i samspill med naturens egne prosesser, kan han øke kvaliteten på jordsmonnet, øke produktiviteten på gården og øke det biologiske mangfoldet, i tillegg til å styrke matjordas karbonopptak.

– Bønder forvalter de største arealene på jorda, vi har derfor mulighet til å utrette noe signifikant! Vi må jobbe for høyeste tenkelige vitalitet i økosystemene samtidig som menneskelige behov tilfredsstilles effektivt, avslutter en engasjert Anders.

Arrangører var Buskerud Bondelag, Økologisk Buskerud og Økouka Buskerud. Takk til Norderhov Sogneselskap som stilte lokaler til disposisjon og til Ole Petter Thingelstad for lån av beitearealer til markvandringen.

Skrevet av Hanne Prøis Kristiansen

Seljord Hage har ei likevekt av økologiske pryd- og nyttevekster. kaprifol, roser, klematis. Ein hage for alle, ope og innbydande. Syrin, klokkebusk, villvin. Eit frodig innslag Sitronmelisse, salvie, isop. Og i sterk kontrast til større industribygg eit steinkast unna. Kål, squash, gulrot. Rett og slett ei botanisk lunge midt i sentrum av Seljord, i hjarte av Telemark.

Foreninga Seljord Økologiske Hage blei stifta i 2017 med formål å etablere ein hage for alle. Kort tid etter er den blitt eit henvisingsobjekt for dei som snakkar om kortreist mat. Ein demonstrasjonshage som syner viktige prinsipp innan økologisk dyrking i det den bugnar av grønsaker, urter, bær og blomar.

«Seljord hage er i ferd med å bli en grønn og skjønn oase i bygda», har ein gjest skrive på Facebook.

Seljord Hage viser med andre ord kreative, bærekraftige og estetiske løysingar som er tilgjengeleg for alle som vil. Anten du søker hit for ei lita kvilepause på benken, fylgjer tilrettelagt omvising eller krabbar på kne med jord under neglane deltek du i meir eller mindre uformelle møter blant generasjonar og kultur, blant menneskje og natur.

Det er ikkje hokuspokus, men god gamal kunnskap dei hentar fram. Initiativtakarane og drivarane har omdanna haugevis av inspirasjonshagar til sin eigen verkelegheit. Her tar dei tida tilbake og let naturen forvalte livets kretsløp på eigne premiss. Kyndig tilrettelagt av dei erfarne og likevel prøvande hendene til nettopp Anne Gro Lønnestad og Hans Andreas Flaaten.

«Det har eg aldri gjort før, så det får eg heilt sikkert til»

Me er på Hagevandring i Seljord Hage i forbinding med Økouka 2019. Anne Gro møter oss ved porten til hagen og ynskjer velkomen. Blikket søker automatisk utover hagen i det ho fører an, men me oppdagar fort at ho snakkar om det vi har rundt føtene. Her. nå. Vi stoppar opp. I løpet av kort tid sit alle på huk og studerar artsmangfaldet og detaljrikdomen vi elles hadde gått forbi. Vi byrjar å ane kor mykje arbeid som er lagt ned.

Hendene hennar rører ved eit lilla kronblad. Ho held blikket og informerer så vi alle forstår. Ho bøyger så planta fram og inviterer oss til nærkontakt med stilken og avlingen til felles undring. Anne Gro påstår ho lærer noko nytt kvar einaste dag.

– Eg hadde ein god del kunnskap og erfaring før eg sette igang med Seljord Hage. Ellers hadde det kanskje ikkje sett slik ut som det gjer. Men samtidig lærer eg under vegs, både av mine erfaringar og gjennom møte med hage-entusiastar som gjestar hagen.

Ho går litt vidare.

– Frå desse ettårige blomane er kronblada i ferd med å visne og harde frø stikk seg fram øvst på stilken. I går var 2.klasse her og måtte ta på det som kjennes som ei pute av knappenålshovud. Dei modnar sikkert snart slik at me kan plukke dei.

Anne Gro sine mange herlege ærlege svar gjev assosiasjonar til det kjende sitatet til Pippi frå Astrid Lindgren sine bøker; «Det har eg aldri gjort før, så det får eg heilt sikkert til». Ho har altså, nett som Pippi, prøva seg fram med god hjelp av undring og engasjement. Nå står ho her med kunnskap me andre syg til oss.

– Om me skal klare å dyrke mat i framtida må det gjerast på ein måte som kan ta vare på matjorda, mikrolivet i jordsmonn og det biologiske mangfaldet på jorda. Alle kan bidra til ei utvikling i den retninga, framheld ho utan å vike blikket.

Å omfamne hausten

Det er ein kunst å halde på hage-intensiteten når ein skriv september. Likefullt er det svært givande å ta vekstene i nærare augesyn denne tida av året. Du forventar ikkje å oppleve den intense fargen på blomane som standhaftig står litt til. Det er samstundes fint å dvele ved visne kronblad som ligg strødd på bakken og med det gjev pusterom til frøa som nå må stå nakne og kalde mot haustljoset. Korleis blomkålen endå serverer eit hovud til eller korleis prangande rosa frø stille gøymer seg i smale, tynne, brokete bønnestengel. Nett som ei puppe som skjuler sin sommarfugl.

– Det er alltid trist å hauste, syns eg. Me er midtvegs i omvisinga og Anne Gro ser utover hausthagen som trass snart oktober standhaftig viser seg med eit fargespekter ein mistenker idèmakerane for å ha tenkt på ei stund. – Eg likar å vente i det lengste, fortset ho. Hagen frå utsida verkar upåverka av haustens inntog og bekreftar nettopp Anne Gro si sjølvutnemnde haustevegring. – Ja, sjølv om eg vegrar meg for å hauste, fordi vakre grønsaker blir borte frå åkeren, er det også ei stor glede å sanke famnen full av sjølvdyrka ingrediensar til eit måltid. Me har gjennom august og september hausta salat, reddik, ertar, bønner, gulrøttar, rødbeter, squash, lauk, mangold, knutekål, nepe, tomater, agurk, poteter og diverse urter til både kafeen og matlaging med elevar i hagen. Men prøvar så lenge me kan å ikkje hauste heile felt, for grønsaksbedda skal også vera vakre å sjå på.

Kompostering på plassen

Anne Gro førebur seg likevel på vinteren. Ho passar på å legge tilrette for alt som kan bli til jord og næring for plantene hennar. Ho lar 1-årige blomar og gras etter gulrøttane ligge når dei visnar. Om våren løsnar ho jorda med greip og stikkegreip. Nokre stader blandar ho inn ny kompost. Delar av hagen er endå ikkje kultivera, men det er ikkje forsømt likevel. Anne Gro dekker til open jord med nyslått gras. – Det er unaturleg for jorda å ligge open, du ser aldri det i naturen. Difor dekker eg det til med nyslått gras som gjev ypperlege forhold til småkryp og jordgroing.

Som eit eksempel på levande jorddekke er Aleksandrinekløver sådd innimellom kålrot og grønkål. Aleksandrinekløver har nitrogenfikserande bakterieknollar på rota. Når planta visnar og døyr vil rota etter kvart bli kompostera i jorda, då vil nitrogenet løyse seg opp og bli gjødsel for neste års planter. Når kløveren er levande, grøn og frodig er den eit jorddekke og vil dempe ugrasveksten blant kålsortane når sommaren kjem.

Nesleplanta si vesle rolle i eit stort biodynamisk mat- og landbruk

I eine hjørnet av hagen står ei spade godt planta i jorda. Nærare sagt i godt omdanna kukompost frå nabogarden. Børge Slettebø i Nordbygdi er ein av mange bønder som heiar fram konseptet Seljord

Økologiske Hage har drege i gang. Kukomposten frå garden hans har ligge eit par år og blitt til fin, fast jord som gjev ypperleg grobotn for vekstene. – Litt neslegras får eg med på kjøpet, men det lagar eg neslesuppe av til våren, smiler Anne Gro takknemleg.

Deltakarane på hagevandringa nikkar einig idet ho vidare utfordrar den umiddelbare tanken om nesla som ugras og i vegen.

– Nesle er også ypperleg som sprøytemiddel. Ved å la nesla ligge så lenge i vatn at det råtnar, kan ein sile av vatnet og oppbevare i spruteflaske. Neslevatnet kan sprøytas direkte på telus eller på reine friske planter for å styrke dei generelt. Men du må tåle den stramme lukta da, skyt ho inn med ei lita grimase. – Vil du heller eta den kan du forvelle og fryse nesla. Du kan til og med servere neslesuppe til forrett på joleftan, påstår Anne Gro lurt mens ho siktar til tradisjonen hennar eiga bestemor innførte og avslører samstundes at tradisjonen framleis haldast i hevd.

Frå husmorskule til parsellhage

Seljord Hage ligg i den gamle skulehagen til Vest-Telemark Vidaregåande skule, avdeling Seljord. Skulen vart bygd på 50-talet som «Husmorskule». I hagen var det frukttre, bær og blomar som husmorelevane hausta, sylta og safta. I dag står framleis dei gamle epletrea i skråninga mot skulebygget. Med eplehagen rommar Seljord Hage 3,5 mål.

Elevane ved skulen, som har eigen kokkelinje, brukar hagen flittig. Hagen er også tilgjengeleg for øvrige skuleklasser i den vesle bygda. Folkehøgskulen har sin eigen parsell der vårens elevar sår det hausten nye elevar kan hauste. 2.klasse ved Seljord Barneskule plukka ein bukett av blomsterarter dei fann i hagen etter sommarferien og gav bort til reinhaldspersonalet. Førre veke steikte SFO steikte rødbetpizza på utekjøkenet i hagen med gresskarsuppe til forret og eplekake til dressert. – Liten og stor har godt av å setje saman rettar etter årstid og kva ein har tilgjengeleg, avsluttar ho mens me levande kan førestille oss kva praten går i; Er blomkålen klar til å sleppe nå? Sjå den larva her! Kan ein lage sellerigryte av karri eller grønnsakssuppe med tomatsmak?

Engasjementet er merkbart for privat hushaldning også. Nå jobbar foreninga med å tilrettelegge for parsellar på ca 25 kvm til utleige for nettopp private familiar.

Smått og stort på tallerken

Gjennom heile sommarhalvåret har ekteparet Anne Gro og Hans drive kafeen «Noas Ark» i Kunstlåven, med smaker frå hagen – næraste nabo. Om du gjekk glipp av årets sesong kan du allereie nå sikte deg inn mot nye smakar frå hagen neste år, nydeleg dandera på tallerken.

 

Tekst og foto: Guro Mæland

Marte Olsen (28) trivdes ikke med livet i storbyen, hun lengtet etter å bo på landet og dyrke grønnsaker. Så i februar i år flyttet hun til Dokka, i mars kjøpte hun småbruk og mens hun ventet på at snøen skulle smelte ble drømmene tegnet ned til sesongens veldig konkrete dyrkeplan.

– Jeg ville starte en markedshage, forteller Marte, fordi jeg tenkte at det er en av de beste måtene å bidra til et bedre miljø på. Man kan både senke klimautslipp, øke biologisk mangfold, minske avfall og matsvinn og drive business på en gang! Dessuten, da jeg leste om markedshager før jeg startet opp, tenkte jeg at dette skal jeg drive med, dette kommer jeg til å synes er gøy! Og det stemmer, jeg digger jo det her!

Til glede for alle som bor på Dokka gikk Martes drøm om en markedshage i oppfyllelse. For 1-2 mål med grønnsaker er mer enn hun klarer å spise selv. Først inviterte hun til oppstartsmøte om andelslandbruk og så var tolv andelshavere på plass. Så gikk sesongen mye bedre enn hun hadde forestilt seg og reko-ringen Dokka ble et faktum.

– På første REKO-ringen hadde jeg en kjempebestilling, utrolig gøy! På et møte med næringsrådgiveren i kommunen i april fikk jeg høre at samvirketanken er så sterk her, at det ikke kommer til funke med reko her. Men folk er dødsinteresserte! Vi er fem produsenter så langt og salget har vært veldig bra, forteller hun.

Biolog, bonde og journalist

Foruten å drive markedshage, jobber Marte full stilling som biolog på Dokkadeltaet Våtmarkssenter. Der driver hun med naturkartlegging: hun finner sjeldne og truede arter som er viktige for biologisk mangfold i eng, myr og skog. – Det er kult å være biolog, men jeg synes det er mer ålreit å være bonde, sier hun. Jeg trives mye mer med det. Egentlig skulle jeg gjerne vært tre forskjellige mennesker: en bonde, en biolog og en journalist! Jeg synes også det er veldig gøy å skrive, blogge og legge ut på Instagram. I praksis er hun jo alle tre, så kanskje det er mest tida til hver enkelt hun ønsker seg?

Som bonde har hun bare så vidt startet, og neste år er planen å ha dobbelt så stor markedshage. På sikt ønsker hun at det skal bli en fulltidsjobb. Kanskje etter hvert også utvide med høner, sau og slaktekylling som har vært ute hele livet. Som gjør en økosystemtjeneste på gården, spiser insekter og sprer møkk. Poenget er å etterlikne naturen så mye som mulig.

Personlig prosjekt

Engasjementet til Marte strekker seg utover egen hage og hennes nåværende prosjekt viser hennes lidenskapelige forhold til hvordan mat og matvalgene våre kan påvirke både naturmangfold, klima, miljø, forurensing, dyrevelferd, plastforbruk, egen helse og matsvinn!

– Fra 6. september til 6. oktober skal jeg bare spise mat fra Oppland. Det betyr i praksis at jeg ikke kan spise kjøtt fra dyr som har spist kraftfôr, fordi det meste av kraftfôr inneholder importerte råvarer. Heldigvis har jeg nå fått tak i et halvt lam, som har spist gress hele livet. Halvveis inn i prosjektet går det overraskende bra, synes Marte, men hun synes det er slitsomt å ikke drikke kaffe.

Hun har faktisk vært inne på tanken på å brenne bygg. En annen ting som er litt krevende, er at det tar tid å lage alt maten fra bunnen av. Selv om hun ikke levde så langt unna fra før, går det nok med litt mer tid enn til vanlig. Hver dag bruker hun tre til fire timer på å lage mat. Litt lurer jeg på hvor mange timer i døgnet Marte Olsen egentlig har.

Økouka Oppland

Trodde du at dagene til Marte var fylt opp nå? Nei da, for Marte har dratt i gang ØKOUKA på Oppland i tillegg! I helga gikk det første arrangementet av stabelen: Åpen gård i markedshagen. Omtrent 30 personer tok turen, og folk var veldig imponert over hva hun hadde fått til på så kort tid. Flere av de som kom, tenker også å starte med markedshage og de ble veldig inspirert. 3

Resten av uka blir det fermenteringskurs på Dokka barneskole, og Vikabråten gård skal også ha et arrangement.

– Det finnes så mange engasjerte folk rundt omkring her, forteller Marte. Og ingen arrangementer. Det må vi gjøre noe med, det trengs bare noen pådrivere som kan inspirere flere til å bli med. Så neste år skal vi komme tilbake med enda flere arrangementer i Økouka! Høres ut som Marte er akkurat den pådriveren som Dokka og området rundt trengte!

Skrevet av Hanne Priøs Kristiansen

I år arrangeres ØKOUKA 12 steder i landet. Vi har intervjuet noen av menneskene som lager ØKOUKA for deg. Les mer for smakebiter og kommende høydepunkter rundt om i landet.

ØKOUKA ROGALAND MED KARI MEEK

1. ØKOUKA nærmer seg – vil du gi oss en smakebit fra ditt område?

– I år har vi i Rogaland mye fokus på maten og har invitert til flere arrangement med unge, flinke kokker som lager spennende menyer med lokale, økologiske produkter. Vi har lyst til å vise forbrukerne at vi har lokale produsenter, og at vi må være stolte av dem, men at vi også trenger flere

2. Hva gleder du deg mest til under årets ØKOUKA?

– Jeg gleder meg veldig til Økologisk Gjestebud i et fantastisk nedlagt drivhus som er lagt om til en frodig oase for arrangement. Der kommer kokken Ola Klepp, tidligere souschef på Michelin restaurant RE-NAA og lager en femretter med produkter fra økologiske produsenter i Rogaland og ville vekster.

3. Er det noen høydepunkter besøkende MÅ få med seg?

– I Haugesund ville jeg absolutt fått med meg foredrag om tang og tare av kokk Daniella de Vreeze. Ellers byr vi på gratis, økologisk frokost lørdag 21.09 på Kongsgård og onsdag 24.09 er det gratis foredrag på Kulturhuset i Stavanger om å sanke mat i naturen og søndag 29.09 ville jeg lagt søndagsturen til Ullandhaug Økologiske Gård for kjekke aktiviteter for familien.

---

ØKOUKA VESTFOLD MED MARIANNE TIMBY HARTVÅG

1. ØKOUKA nærmer seg – vil du gi oss en smakebit fra ditt område?

– I Vestfold blir det mange kurs – fra spikking og kompost til ysting og eteriske oljer!

2. Hva gleder du deg mest til under årets ØKOUKA?

– Jeg gleder meg til åpningsarrangementet, som er klokka 8 om morgenen. Vi serverer økologiske nystekte kardemommeboller og nytraktet økologisk kaffe, det blir lun stemning med live musikk fra en singersongwriter og den kule matskribenten Yngve Ekern skal fortelle oss om den nye folkebevegelsen av matinteresserte som former matpolitikken vår.

3. Er det noen høydepunkter besøkende MÅ få med seg?

– De voksne må gripe sjansen til å få seg en økologisk boblelunsj, mens barna ikke må gå glipp av alle de morsomme aktivitetene og søte dyrene de har på våre åpne gårder!

---

ØKOUKA OSLO MED KATHRINE KINN

1. ØKOUKA nærmer seg – vil du gi oss en smakebit fra ditt område?

– Vi starter med åpningsfrokost på Godt Brød. Der blir det musikk og gratis økologisk frokost. Samme dag blir det kveldsåpning av ØKOUKA med lansering av kampanjefilmen vår. Hele uka arrangerer Cultura Bank øko-orientering i byen. I løpet av uka blir det holdt foredrag, debatter, kurs og servert nydelige økologiske måltider og Bondens Marked.

2. Hva gleder du deg mest til under årets ØKOUKA?

– Jeg gleder meg til alt, men har noen personlige høydepunkter. Blant annet Dugnad for Sauen. Her blir det servert fårikål og satt fokus på en viktig probelmstilling i sauenæringa, nemlig overproduksjon. Jeg tror debatten til Økologisk Norge om framtidens jordbruk og matvalg blir veldig interessant.

3. Er det noen høydepunkter besøkende MÅ få med seg?

– Innhøstning på Gartneriet er et av de vakreste høstminnene de årene jeg har vært der. Der bugner det av blomster og grønnsaker hvert år. Det anbefales på det sterkeste, og det er morsomt for barn og voksne.

---

ØKOUKA BUSKERUD MED HANNE PRØIS KRISTIANSEN

1. ØKOUKA nærmer seg – vil du gi oss en smakebit fra ditt område?

– I år har vi et skikkelig variert program med kurs for både forbrukeren og bonden. Du kan dykke ned i temaene jord, surdeig, fermentering, yoga, vin, matsvinn og mye mer. Eller kanskje vil du lære mer om sjokolade OG hudpleie, i ett og samme arrangement altså!

2. Hva gleder du deg mest til under årets ØKOUKA?

– Aller mest gleder jeg meg til Åpninga av Økouka Buskerud. Det er en hyllest til alle som jobber med og for økologisk jordbruk i fylket vårt og de skal bare få kose seg med lokal økologisk mat og akustisk motivasjonsmusikk – i skogen! Dette arrangementet er et unikt samarbeid mellom elever på Restaurant- og matfag og Naturbruk på Buskerud Videregående skole, Økouka Buskerud og lokale bønder. Tenker det blir et syn når kontrabassen skal fraktes med ATV opp i skogen.

3. Er det noen høydepunkter besøkende MÅ få med seg?

– Jeg synes det er verdt å få seg åpent bakeri på Hagan Bakeri i Skoger, der kan en bli både inspirert og mett på en gang. Ellers vil jeg anbefale et kurs om jord for hagebrukere hos Fylkesmannen 24.09.. Der er det mye nyttig kunnskap å hente enten du dyrker i krukker eller har en liten hageflekk. Også er det økomarked 28.09. på Strømsø torg i Drammen. Det blir så fint med bål, spikking, kornmaling, melking av ku, matsalg OG bruktmarked!

---

ØKOUKA ØSTFOLD MED MONA HORNTVEDT

1. ØKOUKA nærmer seg – vil du gi oss en smakebit fra ditt område?

– I år har vi samarbeidet med både DNT Vannsjø, Moss Sopp- og Nyttevekstforening og Naturvernforbundet i Halden og alle disse arrangerer turer i løpet av ØKOUKA. Vi synes det er viktig å komme seg ut på tur og nyte naturen.

2. Hva gleder du deg mest til under årets ØKOUKA?

– Jeg gleder meg mest til ØKO-festivalen, som vi jo også mener er et høydepunkt som alle må få med seg. Radical Broccoli skal være konferansier, Anders Næss med band skal underholde oss, det blir visning av filmen Uår og det blir marked med salg av økologiske og naturlige varer.

3. Er det noen høydepunkter besøkende MÅ få med seg?

– Et annet høydepunkt var fagdagen på Kalnes vgs hvor Dag Jørund Lønning skulle komme, men han har dessverre blitt sykmeldt. I stede kommer Vibhoda Holten så fagdagen går sin gang med samme tema, men med en litt mindre kjent foredragsholder. Her blir det elever fra både Kalnes og Tomb, men vi skulle gjerne hatt med flere bønder og hagedyrkere.

---

ØKOUKA AGDER MED JULIANE JOSEPHSEN

1. ØKOUKA nærmer seg – vil du gi oss en smakebit fra ditt område?

Under ØKOUKA i Agder kan du få høre Inspirasjonsbonden Hellek Berge, lære mer om bærekraftige måltider, om biologisk mangfold i klimakrisen, og masse mer!

2. Hva gleder du deg mest til under årets ØKOUKA? 

– Økouka i Agder åpner med økologisk gjestebud på Den lille Madfesten i Grimstad lørdag 21.09. Mange flinke aktører står samlet for å tilby gode smaksopplevelser!

3. Er det noen høydepunkter besøkende MÅ få med seg?

– Ja, Åpen Økologisk Gård i Marndadal. Der kan barna lage bivoksklede, bake potetkaker eller snekre fuglekasser. Det blir foredrag og servering. Det blir også kurs om fermentering, kraftkoking, grønn mat og raw-kake kurs. Ikke minst kompostering, pallekarmdyrking og jordforbedring.  Barn og voksne kan prøve seg som birøktere når det inviteres til åpen dag i Honninggården.  Det blir også økologisk pizzabakekurs for voksne og barn på Geitmyra matkultursenter i Kristiansand. Forfatter og jo journalist Niels Chr Geelmuyden kommer på besøk for å snakke om maten vår.

---

Lurer du på hva mer som skjer? Sjekk ut programfanen på nettsida! 

Jordbruket bidrar med utslipp på i nasjonale utslippsregnskapet, men kan jordbruket være med på å løse klimakrisa? Under ØKOUKA kan du besøke gården til Kjell Borge. Han er med i prosjektet «Karbonbinding i fjellandbruket». Med beina godt planta på jorda kan du få innsikt i karbonlagring og levende matjord 26. september. Bor du for langt unna? Da kan du lese litt om prosjektet her. 

Skaper en klimatilpassa matjord

I fjøset til Kjell Borge lukter det ikke møkk – selv om en står med beina godt planta midt i herligheten. Det er fordi Kjell ukentlig hele vinteren har behandlet tallen med blant annet mikroorganismer. Garden til Kjell, Snekkerhaugen, ligger i Gol på omtrent 700 moh. De dyrker eng og har 10 ammekyr av Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN). Snekkerhaugen er en av to gårder som er med i prosjektet «Karbonbinding i fjellandbruket», som nylig er startet opp av Buskerud Bonde- og Småbrukarlag.

– Det vi ønsker å oppnå med prosjektet er å finne metoder for å øke humusinnholdet i jorda og bedre jordas infiltrasjonsevne for vann. Det så vi viktigheten av i fjor, men også ved mye nedbør er det viktig. Ved optimale forhold skal jorda fungere som et vannreservoar, og da må jordstrukturen og aggregatstabiliteten være bra, sier Kjell Borge.

Fjellandbruket – muligheter og utfordringer

Fjellandbruket er en viktig del av fylket vårt, og snart det nye fylket Viken. Det leverer mange miljøgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold, blant annet gjennom seterdrift, og det produseres mat på arealer som ellers ikke ville vært i bruk. Mjølk og kjøtt er de viktigste produktene herfra. Men å drive gardsbruk i fjellet kan by på utfordringer.

– Sesongen her oppe er mye kortere enn lavere i landet. Gjennomsnittstemperaturen er generelt lavere og snøen ligger lenger, slik at jordtemperaturen ikke kommer opp i ønsket temperatur på 6-7 grader før i slutten av mai. Det er først ved denne temperaturen det biologiske livet i jorda blir aktivt, forteller Kjell Borge.

Effektive mikroorganismer

Flere metoder skal testes ut i dette prosjektet. En av dem er å behandle talle og blautgjødsel med effektive mikroorganismer, også kalt ferment. Tilbake i Kjell sitt fjøs, der det bare lukter blomster – nesten i hvert fall, forteller Kjell om metoden han har brukt.

– Først laget jeg ferment med Effektive Mikroorganismer som jeg oppformerte hjemme. Med 3% fermentkonsentrat fra Biosa Norge, melasse, havsalt, tangmel og en blanding av urter fra egen gård for å tilføre stedegen mikrobiologi. Dette står i 8-10 dager med en væsketemperatur på rundt 20-25 grader. Lukta og smaken skal være syrlig og fin, og når pH ‘en er godt under fire, helst 3.5, da er den ferdig. Så sprer jeg dette på tallen sammen med naturgips, tørka leire, finmalt skjellsand, finmalt stein, stedegen grovflis og biokull. Den finmalte steinen binder fuktigheten i tallen, og tallen har nå en mye bedre konsistens. Tilførsel av ferment i jorda bidrar til økt humusinnhold i jorda, bedre jordstruktur og ei mer biologisk aktiv jord.

Å bygge en fruktbar jord

Humusoppbygging, også kalt karbonlagring, er viktig uansett hvor dyrkingsområdet ligger. Humus består av opptil 60 % karbon og er en viktig del av livsutfoldelsen i jorda. Omsetning og kretsløp av karbon foregår i mange ulike prosesser. Karbonforbindelsene er næringslager for mineralske næringsstoffer, og er svært viktige for vannhusholdning, vannrensing, gassutveksling, jordstruktur og som en buffer for det økende innholdet av CO₂ i atmosfæren. Tilbakeførsel av organisk materiale til jorda er derfor helt avgjørende for jordfruktbarheten og matjordas produksjonsevne.

Øystein Haugerud, fylkesagronom hos Fylkesmannen og samarbeidspartner i prosjektet, sier det på denne måten:

– Mye mer av vår jordbruksfaglige forskning burde vært viet en bedre forståelse og praksis i forhold til funksjon og oppbygging av humus i matjorda. Uten at vi som samfunn tar tak i denne problematikken vil matjorda vår degeneres sakte men sikkert, til den ikke lenger vil kunne levere oss de tjenestene som vi er så uhyre avhengige av – deriblant matproduksjon og regulering av vannressurser og klima.

Kompostere for den biologiske aktiviten i jorda

Når våren kommer skal den fermenterte tallen til Kjell komposteres. Halvparten blir varmkompostert i tallefjøset, mens resten komposteres med en metode som kalles «mikrobiell karbonisering» og de rankene ligger ute på jordbakke. Er den klar neste vår, så spres den da. Så langt i år har han sprøytet jordene med ferment. Ved jordarbeid og fornying av eng er målet å frese og sprøyte inn ferment samtidig for å fremme den biologiske aktiviteten og mikrolivet i jorda. For at jordet skal ha plantedekke på vinteren, gjøres all jordbearbeiding på våren. Allsidige vekster med forskjellige grønnfôrblandinger stimulerer jordlivet og øker mangfoldet, men eng blir fortsatt det viktigste i forproduksjonen på garden.

For å vurdere resultater av metodene tas det jordprøver før oppstart, underveis og ved prosjektets slutt. Både albrechtanalyse og glødetap tas, men like viktig er det å observere jorda med spatak og en vurdering som Fylkesmannen har utviklet: Helsekort jord. Prosjektet har en varighet på tre år.